Helse blir hovedsak for Rødt Akershus i valgkampen

Rødt Akershus er klar for valgkamp og varsler at helse blir partiets hovedsak i valgkampen.

1.kandidat, Ann Karin Osode

- Mange er i dag redde for å bli lagt inn på Ahus på grunn av alvorlige situasjonene som har vært på sykehuset. Rødt går til valg på å minske opptaksområdet
og øke bemanningen ved sykehuset for å bedre pasientsikkerheten og minske rovdriften på ansatte, sier Rødts førstekandidat, Ann Karin Osode. Osode legger mye av skylden får den dårlige tilstanden i sykehus-norge på den såkalte foretaksmodellen for sykehusene.

- Sykehusene må slutte å leke butikk. Pasienten skal settes i fokus, ikke bunnlinja. Staten må ta tilbake sykehusene fra foretakene og innføre rammefinansiering, sier Osode.

- Pengene skal brukes på helsetjenester, ikke rapportering av og meningsløse skjemaer. Foretaksmodellen har ført til et massivt byråkrati, mens det som trengs er å gi helsearbeiderne tid og tillit til å gjøre jobben sin.  Omstillingen av sykehusene i Oslo-området er et godt eksempel på
hvordan dette systemet sakte, men sikkert raserer offentlig velferd. Rødt ønsker å ta tilbake sykehusene fra markedskreftene til folkevalgt
styring.

Osode, som sjøl jobber i helsevesenet, mener at gode arbeidsvilkår og fornøyde ansatte vil gi bedre tjenester til brukerne.

-Mange som arbeider i helsevesenet er utkjørt av for mye arbeidspress og uforutsigbare arbeidstider. Rødt vil øke bemanningen og gi flere faste og hele stillinger.

Ann Karin Osode er 52 år, kommer fra Ski og arbeider som miljøterapeut på Aker sykehus. Med seg på listen får hun Teresa Latorre, 52 år og lærer fra Bærum på andreplass. Millie Linnéa Natalia Killi, 20 år og student fra Bærum er på tredjeplass mens Asbjørn Paulsen, 32 år og godsekspeditør fra Nittedal er på fjerdeplass.

Ta kontakt med førstekandidat Ann Karin Osode på telefon 45253654/epost akraudi@gmail.com  eller leder i Rødt Akershus, Siri Iversen på telefon 93431105/epost siri.iversen@gmail.com, for ytterligere kommentarer.

Boligsosial handlingsplan på Nesodden

Rødmøtet mandag 27/8 kl 19:00 blir på Tangenten (Grupperom på biblioteket):

Siden boligsosial handlingsplan kommer opp i kommunestyret den 6. september blir det hovedsak på møtet.

Fra Rødt Nesoddens Facebookside 

Møte med Pål Steigan om EU-krisa, Kulturpuben, Lillestrøm

Lillestrøm 11.juni 2012:

Kom og hør Pål Steigan mandag 11. juni kl 1900 på Kulturpubben rett ved Lillestrøm stasjon. 

Tema: George Soros: - Tre måneder - så er det slutt for hele EU. 
Steigan vil dokumentere den krisa EU er inne i med referanse til sin bok Sammenbruddet:  http://marxisme.no/index.php/boker-og-hefter/19-boker/693-steigan-sammenbruddet 

Arrangør: Rødt Skedsmo og omegn

Medlemsmøte Rødt Nesodden 11.juni 2012

Kvar skal vi bu?

Rødtmøte mandag 11. juni 19:00 på Samfunnshuset, Nesodden

Boligprisene går til himmels. Stadig færre får mulighet til å skaffe seg egen bolig og bokostnadene blir den store levekostnaden. Kommunen skal vedta ny boligsosial handlingsplan. Rødt vil diskutere:

- Går det an å bygge boliger utenfor markedet til priser som ungdom kan betale? Kan vi få mange prisregulerte boretslagsleiligheter og utleieboliger på Nesodden?

- Går det an å møte de store sosiale problemene boligdyrtiden skaper?

Rønnaug Stensrud innleder til debatt

Medlemsmøte i Rødt Nesodden

14.mai 2012 er det medlemsmøte i Rødt Nesodden kl 19:00 på Samfunnshuset, Nesodden


Dagsorden: 
1. Legevaktarbeidet
2. Strategi for å bevare Nesodden grønt
3. Fra landsmøtet : hvor går Rødt

Høringssvar fra Rødt Akershus på EØS-saken NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor»

Selve rapporten ligger her:

Rødt Akershus vil avgi følgende svar på høringsrunden om NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor»:

Mandatet.
Mandatet gjengitt på side 26 i NOU 2012:2 gir ikke rom for en vurdering av utviklingen i EU, kun utviklingen som en konsekvens av EØS-avtalen.  Utredningen mangler derfor en analyse av EU. En slik analyse er nødvendig for å vurdere en avtale med EU. Det er helt vanlig ved all inngåelse av avtaler at en har en klar oppfatning om
avtalepartneren. Mandatet har ikke gitt rom for å vurdere alternativer til EØS. Det er absolutt en svakhet.

Vurdering av EU.
På s. 84 finner vi likevel noe om EUs utvikling den siste tiden: «Den pågående eurokrisen utgjør et spesielt tidspunkt for Utvalget å evaluere Norges forhold til EU. EU og EUs medlemsstater er midt oppe i det mange ser som den største krisen på svært lenge for EU – og noen ser dette som en eksistensiell krise – en krise som man ennå ikke vet hvordan vil slå ut for EU-samarbeidet. Det kan føre økt integrasjon (i likhet med det vi har sett i forbindelse med mange tidligere kriser) eller til et større tilbakeslag i integrasjonen (det har vi få andre
eksempler på). Utfallet er usikkert. Eurokrisen og krisen i statsfinansene i mange av EUs medlemsstater har så langt formelt sett ikke hatt noen formell eller direkte innvirkning på den norske tilknytningsformen eller Norges avtaler med EU. Den har ikke krevd noen institusjonelle endringer og Norge er også utenfor euroen. Krisen
vil derimot ventelig kunne ha stor betydning økonomisk og politisk. En del av de tiltakene som er innført i EU for å styrke kontrollen med finanssektoren er også EØS-relevante.» Dette er det nærmeste en kommer en helhetlig vurdering av EU selv om omtalen kun tar for seg de siste års krise. I juni 2000 vedtok regjeringssjefene i EU at EU innen 2010 skulle bli «det mest dynamiske og og det mest konkurransedyktige området i verden». Slik har det ikke blitt. Tvert imot har den økonomiske politikken bidratt til å føre EU ned i en dyp krise. Det er mye som taler for at den innstramingspolitikken de fører for å komme ut av krisen, vil bidra til en dypere og mer langvarig krise. Fattigdom og sosial uro ser vi nå som konsekvenser av denne politikken. Om dette resulterer i en sosial omvelting i retning mer demokrati og en mer demokratisk økonomi eller til regjeringer med mindre demokrati og en overnasjonal styring, er pr. i dag høyst usikkert. Uansett er slike vurderinger helt på sin plass når Norges forhold til EU skal vurderes.

Vurdering av EØS.
Av andre (Dag Seierstad, Nei til EU, Hallvard Bakke m.a.) er det dokumentert at flere av konklusjonene i Europarapporten ikke er forskningsbasert. Det gjelder bl.a. vurderingen av EØS sin innvirkning på norsk økonomi. Rapporten undervurderer også de negative konsekvensene for norsk arbeidslovgivning og den sosiale og fysiske
sikkerheten til arbeidere i Norge.

Konklusjon.
Det er vårt håp at den påfølgende stortingsmeldingen til  NOU 2012.2 tar med en vurdering av EUs økonomiske politikk og økonomiske system og at alternativer til et utvidet EØS eller EU-medlemskap blir tatt med i meldingen.

For styret i Rødt Akershus,
Siri Iversen    (leder)                                                 Gerhard Prøsch (kasserer)

Ut av krigene

Ledene politikere i flere vestlige land truer med militære aksjoner mot både Iran og Syria. Rødt Akershus mener at det er viktig å bekjempe disse krigshisserne. Vi må få en slutt på de uprovoserte angrepskrigene!

De norske styrkene må umiddelbart trekkes helt ut av Afghanistan. Norge skulle aldri ha sendt soldater til Afghanistan. Norge skulle så klart heller ikke ha deltatt i bombinga av Libya.

Rødt Akershus krever at den norske regjeringa gir en klart og tydelig beskjed til alle andre regjeringer om at truslene om krigshandlinger mot Iran og Syria er totalt uakseptable.

Rødt Akershus mener at ingen land har rett til å ha atomvåpen. Vi støtter Nei til atomvåpens kamp for en total nedrustning av alle atomvåpen. Det er kvalmende og se ledende politikere og statsledere i land som har atomvåpen, for eksempel i USA, Storbritannia og Israel, true et land som ikke har atomvåpen med krig fordi de sier at de er «redde for at dette landet prøver å skaffe seg atomvåpen.»

 Det planlagte kjøpet av F-35-bombefly må avlyses. Det er totalt uakseptabelt at stortingspolitikerne i Norge er villig til å sløse milliarder på milliarder på milliarder av kroner på et våpen som det er helt åpenbart er meninga at skal brukes til å bombe bakkemål i andre land. Om disse bombeflyene hadde kostet 50 øre stk. ville vi også ha vært imot dem.

Rødt Akershus vil ha et militærapparat som har som oppgave å kunne gjøre motstand mot en eventuell okkupasjon. Vi vil innføre en kjønnsnøytral verneplikt, med mulighet til å nekte av personlige samvittighetsgrunner. Rødt Akershus går inn for å melde Norge ut av NATO. Vi må også få en slutt på Norges tilknytning til EUs militærapparat.

(Uttalelsen ble vedtatt på årsmøtet i Rødt Akershus 2012)